Conpot
  • Rune Aamold

Gjør skogsdrift mer skånsom

Skogsdrift i bynære strøk er ikke uten kontroverser. Statskog vil bli flinkere til å informere lokalmiljøet om pågående og planlagt arbeid i skogen.

– Det er mye støy rundt skogsdrift, særlig i bynære områder der det er trangt om plassen. Nordmenn elsker friluftslivet, og det mange som føler eierskap til skogen, sier skogkonsulent Rune Aamold i Statskog.

Alle skogeiere er forpliktet til å ta hensyn. Blir avmerkete stier kjørt over av skogsmaskiner, skal det ryddes opp etterpå. Vinterstid kontaktes løypelag for å finne alternative traseer for skiløyper.

– Du kjører ikke over en populær skiløype med skogsmaskin. Å ødelegge nypreparerte trikkeskinner for skiløpere er som å sette fyr på en kruttønne. Og jegere er raske til å si ifra hvis området de er vant til å jakte småvilt i plutselig er blitt en hogstflate, sier Aamold.

Mindre synlig

All skogsdrift i Norge skal følge Norsk Skogstandard for bærekraftig skogbruk, som blant annet beskriver hvordan det biologiske mangfoldet skal ivaretas. Den sier også at det ved hogst skal settes igjen gjennomsnittlig ti stormsterke trær per hektar som livsløpstrær, gjerne i grupper. Liggende, døde trær eldre enn fem år skal ikke fjernes. Langs elver og bekker skal det stå igjen en kantsone med trær.

I et prøveprosjekt på Varaldskogen, i søndre del av Finnskogen, vil Statskog gå enda mer skånsomt til verks. Langs oppmerkete stier og løypenett settes det igjen en korridor av skog på begge sider. Det skal hogges hensynsfullt ved utkikkspunkter og rasteplasser. I enkelte dalganger og fuktige områder, der skogsfuglen ofte har sitt leveområde, skal bare de største trærne tas i stedet for å hogge flatt.

– I praksis avvirker vi mindre skog i bestemte områder og gjør skognæringen mindre synlig for allmennheten, sier Aamold.

Et viktig poeng er å ta med publikum, blant annet ved å informere med skilt og informasjonstavler.

– Vi har alt å tjene på å bli bedre på å informere lokalt om hva vi driver med. Vi skal også kunne tipse publikum, for eksempel hvor en 4H-gruppe best finner egnete områder uberørt av skogsdrift hvis de ønsker en helg i skogen, sier skogkonsulenten til Statskog.

Statskog skal samarbeide med eksterne aktører, som lokale turistforeninger, campingplasser, historielag og Norsk Skogfinsk Museum

Etter utprøving på Varaldskogen vil Statskog vurdere å videreføre modellen til andre bynære skogsområder.

Mer lys

Prosjektet får skryt fra Norsk Friluftsliv (tidligere Friluftslivets Fellesorganisasjon, Frifo), som er paraplyorganisasjon for blant annet Den norske turistforening, Skiforeningen, 4H, Røde Kors og Syklistenes Landsforening.

– Tiltaket på Varaldskogen er kjempeflott. Statskog er en stor samfunnsaktør, og viktig premissleverandør for forsvarlig skogsdrift. Dette må også tenkes på når Statskogs fremtid drøftes, sier generalsekretær Lasse Heimdal i Norsk Friluftsliv.

Miljøtankegang har kommet sterkere inn i skognæringen med årene. Det styrker næringens renommé i samfunnet, mener Heimdal.

– Enkelte steder hogges det også for lite. Lys og utsyn er viktige opplevelsesverdier ved tur i skog og mark. Skånsom plukkhogst langs turveier er til tider med på å bedre turopplevelsen. Lys øker trygghetsfølelsen for mange, kanskje særlig for de med mest behov for å komme seg ut, sier Heimdal.

Større fugleplass

Skogsfuglenes årsleveområde på Varaldskogen skal utvides, som i praksis vil si at de får et større område å leve på.

Statskogs nye dataverktøy Geoskog vil være et viktig hjelpemiddel i planen for Varaldskogen. Prognoseverktøyet er utviklet for Statskog og er et av de mest avanserte i Europa. Det kan måle nøyaktig hvor mye skog det vil være 30, 40, 50 år fram i tid i et gitt område, og i hvilken tilstand, når planting, hogst og andre tiltak i skogen legges inn i databasen.

Stikkord: