Conpot

Veien som forsvant fra folk

Strindheimtunnelen er ferdig, og Conpot tar et dypdykk i arkivet for å se på byggingen av tunnelen. Les artikkelen fra Conpot nummer 10 i 2010 her.

Det skal bli ny E6 gjennom Trondheim, og det er Skanska Norge AS som står for vesentlige deler av anleggsarbeidet. Blant annet har man nå tatt fatt på et 4 års prosjekt som medfører bygging av en tunnel i to plan på Strindheim.

Denne delen av arbeidene alene er beregnet å koste 730 millioner kroner, og er en del av prosjektet som har fått navnet E6 Trondheim-Stjørdal.

2 kilometer av Strindheimstunnelen skal drives gjennom fjell, så det blir mange støvfylte dager for personellet nede i tunnelene. For støvete blir det, om man aldri så mye bruker vann i mengder for å binde de små steinpartiklene boringen meisler løs fra fjellpartiene som skal forseres. Likevel er dette så absolutt et miljøtiltak for folk i bydelene som berøres.

Nå vil trafikken føres vekk fra der folk bor, og man tar sikte på å tilbakeføre deler av områdene til et miljø som minner om tiden før trafikken økte til dagens nivå.

Tunnel5

Lass etter lass med masse kjøres ut med store lastebiler.

Ville ha

Tunnel10

Det er tungt utstyr som må til for å bore seg vei gjennom fjellmassivene. Salve følger salve, og tunnelen skapes

– Vi bestemte oss tidlig for at denne jobben ville vi ha, uttalte prosjektsjef Roar Sve i Skanska Norge AS til Vegvesenets nettportal under kontraktsunderskrivingen. Anleggsleder Kai Morten Høyem har i følge nettstedet vært med på å bygge Marienborgtunnelen, og er således full av nyervervet erfaring når han nå går på nye utfordringer. Marienborgtunnelen representerer en viktig del av nordre avlastningsvei, og ble åpnet for trafikk i våres.

Den første tunnelsalven på det nye prosjektet ble fyrt av allerede i mai, og man er altså i full gang med tunnelarbeidene. Det jobbes fra flere kanter, og fremdriften er upåklagelig, skal man dømme etter den hektiske aktiviteten på stedet. Nå er skjæringene ganske så tydelige, og det ene lastebillasset etter det andre tømmes etter at nye sprengladninger har gått av.

Samtidig med dette bores det i parallelle løp, slik at man hele tiden får utnyttet utstyret på en mest mulig effektiv måte. Man har valgt å bruke borejigger i stedet for tunnelmaskiner som ”spiser” seg gjennom fjellmassene.

Les om den vanskelige oppstarten av prosjektet her

Stort prosjekt

Totalt er dette er formidabelt prosjekt. Det er snakk om i alt 9,5 kilometer nybygget vei, dels gjennom fjell, for å ”etablere en ny gjennomfartsåre gjennom Trondheim sentrum øst som en del av ringveisystemet rundt byen”, opplyser Statens Vegvesen på sine faktasider. Her står det også å lese at prosjektet er delt opp i to strekninger, nemlig 4,5 kilometer i Trondheim og de resterende i Stjørdal.

Bakgrunnen for prosjektet er blant annet å bidra til en bedre stedsutvikling i Stjørdal, samt å skape bedre framkommelighet for alle trafikanter i områdene som omfattes av utbyggingen. Dette vil i tillegg også påvirke trafikksituasjonen i resten av Trondheim sentrum blant annet.

Totalkostnaden på hele prosjektet er intet mindre enn 3.5 milliarder kroner, og finansieringen skjer delvis fra staten, og delvis lokalt gjennom innkreving av bompenger. Totalkostnaden, som ved oppstarten ble målt i såkalte 2008-kroner, fordeler seg på 2 750 millioner kroner på Trondheimsparsellen, og 750 millioner kroner på Stjørdalsparsellen.

Den høye andelen av tunnelbygging i Trondheimsparsellen har trolig vært medvirkende til at kostnadene for Trondheimsdelen av prosjektet har skutt såpass i været.

Tunnel3

Skanska har store deler av dette veiprosjektet.

Bompenger

Prosjektet er en del av Nasjonal Transportplan, og der legges det opp til at 20% av kostnadene skal betales av staten, mens altså 80% skal drives inn gjennom bompenger. Strekningen Trondheim Stjørdal er allerede belagt med bompenger, så dette er ikke en ukjent finansieringsform for trønderne.

Opprinnelig var det meningen at staten skulle betale 40% av disse kostnadene, men på grunn av at den politiske behandlingen trakk noe ut i tid, og at staten bare sto ved de nominelle delene av sine løfter om finansiering, ble prosentandelen altså til slutt om lag 20%. Ranheim, Leistad og Hommelvik bomstasjoner skal drive inn pengene, og dette vil skje helt til prosjektene er ferdig betalt.

Den såkalte Pirbrua, som allerede står ferdig, kommer i tillegg, og representerer en kostnad på 150 millioner 2008-kroner, hvorav staten har gitt løfter om å betale 80 millioner, altså en noe høyere finansieringsandel enn resten av prosjektet.

Stikkord: