Conpot
  • Restaurere - Gamle taktekkingsteknikker. Stikkene tilpasses med øks.

Historisk mange vil restaurere

På tre år har antall søknader til Norsk kulturminnefond doblet seg. Men fortsatt er det mange som ikke er klar over støtteordningen.

Årets søknadsfrist for støtte til å restaurerere kulturminner gikk ut i november. Norsk Kulturminnefonds hovedkontor på Røros har fått inn 898 søknader fra hele landet. Det er 14 prosent flere enn i fjor og 43 prosent flere enn for to år siden.

– Det har vært en jevn vekst i antall søknader siden fondet ble etablert i 2003, men den største økningen har kommet de siste årene. Støtteordningen blir stadig mer kjent gjennom aktiv bruk av sosiale medier og informasjonsmøter rundt om i landet, sier direktør Simen Bjørgen i Norsk kulturminnefond.

Direktør Simen Bjørgen i Norsk Kulturminnefond.

Direktør Simen Bjørgen i Norsk Kulturminnefond.

Kommuner og fylkeskommuner hjelper også til med å gjøre ordningen kjent.

– Den viktigste årsaken til økt pågang av søkere er nok at de som har fått støtte blir gode ambassadører og forteller andre om at ordningen finnes, sier Bjørgen.

Mange eiere

Svært mange nordmenn eier et kulturminne, og mange bor i ett.

Den vide definisjonen av et kulturminne er alle fysiske spor som sier noe om hvordan folk levde før. De er derfor verdt å ta vare på for ettertiden. For eksempel er hus fra før 1950 bygget annerledes enn dagens. Bor du i en bevart generasjonsbolig, kan du dermed være berettiget støtte til oppussing.

Potten på 87,4 millioner rekker ikke til alle. Omtrent halvparten av søkerne får avslag.

– Bevilgningene er altfor små i forhold til behovet, men vi fikk plusset på ti millioner i høstens budsjettforhandlinger og opplever en økt forståelse for viktigheten av arbeidet vårt, sier Bjørgen.

Rundt 85 prosent av søknadene er til oppussing av bygninger, fem prosent til fartøyer og resten til annet.

Støtten som de private eierne får fra fondet dekker sjelden hele restaureringen, men er ofte en utløsende årsak til at eierne velger å gå i gang med bevaring i stedet for å rive.

Et gjennomsnittlig tilskudd er på 173 000 kroner. Beregninger viser at verdien av arbeidet som støtten utløser, er tre ganger så stor.

Store variasjoner

Bevisstheten om fondets eksistens varierer rundt om i landet. Mens Oppland og Hedmark står for henholdsvis 118 og 84 søknader i år, kommer for eksempel bare 16 fra Vestfold.

– 24 søknader fra Oslo er også mye mindre enn antall kulturminner der skulle tilsi, sier Bjørgen.

Hedmark og Oppland har en stor bestand av kulturminner som fondet tradisjonelt har støttet. Fylkeskommunen i de to fylkene arbeider også aktivt med å hjelpe frem søknader.

I Telemark, Buskerud og Nord-Trøndelag har antall søknader økt betydelig i år.

– Vi har jobbet systematisk med informasjon til private eiere i samarbeid med fylkeskommunene der hvor vi har tradisjonelt har hatt få søkere. Det har hatt stor effekt, ser vi nå. Et av oppdragene til fondet er å få en god tematisk og geografisk spredning av midlene, sier Simen Bjørgen.

Antall søknader i år, fjorårets i parentes

  • Akershus: 46 (39)
  • Aust-Agder: 34 (27)
  • Buskerud: 44 (30)
  • Finnmark: 20 (22)
  • Hedmark: 84 (67)
  • Hordaland: 70 (54)
  • Møre og Romsdal: 50 (50)
  • Nordland: 58 (46)
  • Nord-Trøndelag: 28 (20)
  • Oppland: 118 (105)
  • Oslo: 24 (27)
  • Rogaland: 46 (40)
  • Sogn og Fjordane: 62 (68)
  • Sør-Trøndelag: 66 (71)
  • Telemark: 50 (33)
  • Troms: 25 (22)
  • Vest-Agder: 26 (20)
  • Vestfold: 16 (15)
  • Østfold: 31 (27)

Stikkord: