Conpot
  • asfalt tunnel

Skal oppgradere flere E6-tunneler i Nordland

De neste årene skal om lag 50 tunneler i Nord-Norge oppgraderes til et høyere sikkerhetsnivå. Til våren starter arbeidet med tolv tunneler på Helgeland og i Salten.

– Generelt kan vi si at det blir nye nødlys, flere og nye nødtelefoner, mer brannslukkeutstyr og noen andre tiltak for å øke sikkerheten for trafikanter og utrykningsetater ved f. eks kollisjoner og bilbrann. I tillegg vil det bli nytt lys i en del av de gamle tunnelene, forteller prosjektleder Steinar Livik i Statens vegvesen, Region nord.

På landsbasis skal 200 riksvegtunneler oppgraderes innen 2019 for å fylle kravene til EU’s tunnelsikkerhetsforskrift. De aktuelle tunnelene i nord har ulike standarder på grunn av forskjellige byggetidspunkt. De oppfyller kravene som gjaldt da de ble bygd, men nå skal de få skiftet ut eldre teknisk utstyr og tilfredsstille nye krav til sikkerhetsutrustning. Hva som skal gjøres i hver av dem avhenger av trafikkmengde, lengde og tilstand.

Oversikt over tunneler i første kontrakt

binary-736723-1002920

De første tolv tunnelene som skal oppgraderes i 2015–2017

Tunnel Kommune Meter Åpningsår
Kvænflogtunnelen Fauske 1747 1968
Setsåhøgda tunnel Fauske 180 1968
Saksenviktunnelen Saltdal 1148 1992
Saltnestunnelen Saltdal 466 1991
Dalmovikhalstunnelen Saltdal 164 1991
Illhøllia tunnel Rana 1260 2002
Nesset tunnel Hemnes 578 1996
Nordmarktunnelen Hemnes 184 1996
Finneidfjordtunnelen Hemnes 857 1996
Breivikhammartunnelen Hemnes 186 1996
Pytjehåjen tunnel Hemnes 110 1996
Korgfjelltunnelen Hemnes og Vefsn 8533 2005

Prosjektet omfattet opprinnelig riksvegtunneler lengre enn 500 meter. I tillegg får enkelte kortere tunneler en viss oppgradering. Dette er i stor grad vedlikeholdstiltak og hovedsakelig utskifting av belysning.

Trafikale utfordringer

Når entreprenøren er valgt blir det avgjort rekkefølge, arbeidsperiode og trafikkmessige konsekvenser for de tolv første tunnelene. Trafikken vil uansett bli en stor utfordring.

– På E6 i Nordland har vi få eller ingen reelle omkjøringsmuligheter. Det betyr at vi er nødt til å arbeide samtidig som det går trafikk forbi anleggsstedet, og vi må regne med nattarbeid for å kunne arbeide effektivt, sier Livik.

Han forsikrer at god fremkommelighet i anleggsperioden blir vektlagt i oppdraget med å få enda sikrere tunneler i framtida.

– Vi skal gjøre det vi kan for at ulempene blir så små som mulig, både for de som kjører og for de som bor i nærheten av der vi skal arbeide. Trafikantene må likevel regne med nedsatt hastighet og noe ventetid. I forberedelsene har vi hatt møter med blant andre kommuner og nødetater og fått gode innspill før vi setter i gang. Vi kommer tilbake med mer informasjon når vi har planlagt gjennomføringen for hver tunnel.

Ny kontraktsform

Den første konkurransen i prosjektet er nylig kunngjort, og onsdag 4. mars får vi vite hvem som er interessert i oppdraget i den første pakken. Prosjektlederen er spent på responsen.

– Det er en stor og kompleks jobb, og vi er ekstra spente fordi vi skal prøve ut en kontraktsform som er ny i Statens vegvesen. Konkurransen vi har kunngjort nå gjelder både prosjektering og bygging. Dette kaller vi en samspillkontrakt, som er en type totalentreprise der vi i samarbeid med entreprenøren jobber i lag for å finne den beste måten å løse oppdraget på. Det blir spennende, men vi har stor tro på et godt samarbeid og et godt resultat, sier Steinar Livik.

Mer i vente

Det er også planlagt oppgradering av Tromsøysundtunnelen som eget prosjekt. Neste pakke med tunneler blir kunngjort mot slutten av 2015. Den vil hovedsakelig inneholde tunneler på strekningen Fauske–Nordkjosbotn unntatt tunnelene i Sørfold, der det utredes alternativ trasé med nye tunneler som en av løsningene. I tillegg planlegges det at noen undersjøiske tunneler også blir med på denne konkurransen.

Stikkord: