Conpot

Kunnskapsmangel hindrer energisparing

Eneboliger fra perioden 1960-1990 representerer store muligheter for energisparing. Manglende kunnskap både hos huseierne og i byggenæringen utgjør det største hinderet for å lykkes med en ambisiøs oppgradering.

Energieffektivisering er ikke alltid et mål i seg selv for huseiere som vil oppgradere boligen sin, men når man først bestemmer seg for å gjøre noe, kan det være mye å tjene på å iverksette flere energieffektiviseringstiltak.

Seksti prosent av eneboligene i Norge, det vil si nesten 700.000 hus, er bygd i perioden 1960-1990. Disse boligene trenger i stor grad rehabilitering og oppgradering, og potensialet for energibesparelser er enormt.

En gjennomgang av fire ambisiøse boligoppgraderinger viser imidlertid at byggenæringen har en vei å gå når det gjelder kunnskap om og tjenester knyttet til energieffektivisering av småhus. Seniorforsker Åshild Lappegard Hauge i SINTEF Byggforsk intervjuet huseierne om deres motivasjon og hvilke utfordringer de møtte i oppgraderingsarbeidet, og svarene hun fikk var tydelige.

Enebolig Rissa

Enebolig på Rissa etter oppgradering til energieffektiv standard. Foto: Privat

– Det var en utfordring for huseierne å finne tilstrekkelig informasjon om energioppgradering, og noen håndverkere manglet kunnskap om hvilke tiltak som burde gjennomføres. Huseiernes erfaringer viser at det er store muligheter for forbedring av tjenester i byggenæringen og for utvikling av produkter til oppgraderingsmarkedet, sier Hauge.

Motivasjon og utfordringer

De største motivasjonsfaktorene for huseierne som skulle oppgradere, var:
•    å få et varmt hus
•    generelt behov for oppgradering
•    å spare strøm og å få lave strømregninger
•    tilbygg for å få større plass
•    innvendig oppussing

De største utfordringene huseierne møtte var:
•    informasjonsinnhenting
•    lavt kunnskapsnivå hos håndverkere om tekniske løsninger og detaljer
•    høye kostnader
•    lite tilgjengelige materialer og produkter

Stikkord: