Conpot

Ulykkesrapporter og hemmelighold

Statens vegvesens ulykkesgransking har siden starten i 2005 bidratt med svært nyttig kunnskap om trafikksikkerhet.

Arbeidet har bidratt til å spare mange menneskeliv. De detaljerte rapportene har vært unntatt offentlighet. Men vi i Vegvesenet har ikke hatt som mål å hemmeligholde eller skjule informasjon for etterlatte, pårørende eller aktører i rettsprosesser.

Trafikksikkerhet er det viktigste vi i Statens vegvesen jobber med. Jeg vil derfor gi VG anerkjennelse for at avisen de siste dagene har satt søkelys på temaet, og stilt spørsmål ved åpenhet rundt våre ulykkesrapporter.

Vi har i lengre tid jobbet med hvordan vi kan legge til rette for større åpenhet rundt våre ulykkesrapporter. Jeg føler meg trygg på at et resultat av dette arbeidet vil bli at en vesentlig del av rapportene i fremtiden vil bli offentlig tilgjengelig. Dette arbeidet vil skje i samarbeid med andre parter, Politiet og Statens Havarikommisjon for Transport, Riksadvokaten og Veitilsynet.

Metode for læring

Siden vi startet arbeidet med ulykkesgransking i 2005 har arbeidet og metodene utviklet seg voldsomt. Arbeidet er et oppriktig ønske fra etatens side om å bli enda bedre i trafikksikkerhetsarbeidet, og dermed spare enda flere liv. Jeg vil på det sterkeste understreke at grunnen til at vi har unntatt rapportene offentlighet ikke skyldes at vi har hatt et ønske om å skjule noe, eller at vi har ønsket å beskytte oss selv, men årsaken til at rapportene har vært unntatt offentlighet har  vært at de inneholder forslag og hypoteser og personsensitive opplysninger. Kvaliteten på rapporten har etterhvert blitt betydelig bedre, noe som i seg selv taler for at de gjøres mer tilgjengelige.

Bedre informasjon til pårørende

Jeg kan bare forestille meg hvor uendelig vondt det må være å miste sine nærmeste i en trafikkulykke. Hvert eneste menneskeliv som går tapt i trafikken er et for mye. Dette er en sterk drivkraft for vårt arbeid mot trafikkdøden. Vi er inderlig klar over at mange pårørende og etterlatte har behov for informasjon fra vår gransking av ulykken. Jeg er redd for at det de siste dagene har blitt skapt et inntrykk av at vi bevisst har skjult potensielt viktig informasjon for etterlatte og pårørende, at vi bevisst har unnlatt å gi dem mulighet til å få et sannferdig bilde av hva som skjedde i den aktuelle ulykken. Til alle pårørende og etterlatte etter en ulykke vil jeg derfor gjøre følgende helt klart: Henvender du deg til Statens vegvesen og ber om å få innsyn i en ulykkesrapport skal du få det, med unntak av personsensitive opplysninger. Vi hemmeligholder ikke rapportene. Det vi imidlertid ser er at mange etterlatte ikke kjenner til arbeidet vårt, og dermed rapportene. Det skal vi gjøre bedre.

Informasjon til politi og påtalemakt

Det har også blitt sagt at angivelig hemmelighold fra Vegvesenets side kan ha ført til at justismord har skjedd. Statens vegvesen har en selvsagt plikt til å bidra med å belyse en sak på best mulig måte, enten det gjelder etterforskning eller i en rettsbehandling. Dette mener jeg at vi gjør. Jeg registrerer at Riksadvokaten, ifølge uttalelser til VG, legger til grunn at det foreligger et tilfredsstillende samarbeid i dag. Riksadvokaten peker samtidig på at det er politiets ansvar å sørge for at sakene er godt nok belyst.

La det samtidig være sagt at vi er langt fra ufeilbarlige. Det finnes enkeltsaker som skulle ha vært håndtert annerledes enn det som ble gjort. Men feil som er gjort eller et feilaktig skjønn som er utvist er ikke en konsekvens av en bevisst unndragelse av viktig og allmennyttig informasjon.

Resultatene av arbeidet har blitt presentert, for pressen og offentligheten for øvrig, hvert år. På vegvesen.no kan alle lese om hvorfor og hvordan analysene gjennomføres . I forskjellige fora presenterer og diskuterer vi funnene våre med en rekke aktører som jobber med trafikksikkerhet.

Det kan også være grunn til å minne om at VG selv flere ganger har fått innsyn i ulykkesrapporter. I 2008 fikk avisen innsyn i en rekke ulykkesrapporter i forbindelse med en artikkelserie om trafikkulykker. Dette viser at i hvert fall VG har kjent til rapportenes eksistens.

Tåler kritisk søkelys

Som offentlig etat tåler vi at det kritiske søkelyset blir rettet mot oss. I denne saken har VG gjennom sitt arbeid satt søkelys på særs viktige spørsmål– trafikksikkerhet og åpenhet i forvaltningen. Det har jeg ingen problemer med å gi anerkjennelse for. Men- selv om vi kunne hatt en bedre behandling av enkeltsaker- reagerer jeg på mistenkeliggjøringen av motivene Vegvesenet har hatt for å unnta ulykkesrapportene alminnelig offentlighet.

Stikkord: