Conpot
  • oslo universitet

Tilbake til fordums prakt

De staselige universitetsbygningene på Karl Johans gate i Oslo har vært et flott innslag i bybildet i over 160 år. Nå er de tilbakeført til fordums prakt.

Prosjektinformasjon

  • Byggherre:   Statsbygg
  • Arkitekt:  Christian Heinrich Grosch med støtte fra Karl Friedrich Schinkel
  • Murarbeider:  Malercompagniet Oslo AS og Thorendahl AS

Da grunnsteinen på universitetsbygningene på Karl Johans gate ble lagt ned i 1841 var det meningen at alle de forskjellige akademiske disiplinene skulle holde hus langs paradegaten i Oslo. Anlegget ble tatt i bruk i 1851 og i dag er det bare juridisk fakultet som holder til i sentrum. Resten av universitetet har for lengst flyttet til andre lokaler.

– Det er lagt ned et enormt arbeid i å restaurere bygningene slik de så ut da de var nye. Opp gjennom årene er det gjort mange forskjellige reparasjoner og utbedringer, men nå er det gjort helt fra bunnen, forteller sivilingeniør Camilla Sandem Dhelie i Weber.

Fasadearbeidene på Domus Media, Domus Bibliotheca og Domus Academica fasadene startet i 2011 og var ferdige i fjor. I tillegg er også bygningene i Universitetshagen, Professorboligen og Gymnastikkbygningen, pusset kraftig opp. I alt er nærmere 13 000 kvadratmeter fasade pusset på nytt.

Dårlig stand

Da arbeidene begynte ble det fort oppdaget at pussen var i enda dårligere stand enn forventet. Mange forskjellige metoder og produkter har gjennom årene vært brukt for å utbedre fasaden.

– Vi jobbet oss bakover i lagene i pussen. Det var gjort veldig mye forskjellig og brukt mange forskjellige mørtler. I tillegg var omtrent 20 prosent av fasaden original fra 1850-tallet, forteller Tom Rindal og Kåre Femoen fra Malercompagniet Oslo AS.

Arbeidet på bygningene var delt opp i flere kontrakter hvor Malercompagniet Oslo AS og Thorendahl AS har hatt arbeidet med de tre byggene som vender ut mot Karl Johans gate.

– Det har vært et komplisert arbeid. I utgangspunktet forsøkte vi å bevare så mye som mulig, men skadene var for store. Det meste måtte rives, men noen trekninger har vi likevel greid å bevare, forteller Thomas Volkmer fra Thorendal AS.

Tidkrevende arbeid

Oppussingen har vært et komplisert prosjekt for alle involverte. I tillegg til at større områder enn antatt måtte rives ble det funnet råteskader på alle vinduene. Samtidig har bygningene vært i bruk under hele byggeperioden.

– Teglsteinen var stort sett i orden, med unntak av noe setningsskader. En av de mer utfordrende delene av arbeidet har vært at pusstykkelsen varierer mye i tykkelse, fra to cm opp til åtte cm, forteller de.

På fasaden er det nå brukt kalkmørtler og mye av prosjekttiden har gått med til å vente på herding. På grunn av temperaturen ble det ikke gjort pussarbeider på vinteren.

– Weber har fulgt opp prosjektet hele veien og har blant annet satt opp rigide prosesser for herding av hvert lag av pussen. Det har vært en trygghet for oss som utførende at Weber har fulgt opp så grundig, sier Femoen, Rindal og Volkmer.

Riktige løsninger

Weber har levert mørtler og maling til alle bygningene som er pusset opp. Mange har etter oppussingen reagert på at fargen er blitt lysere, men denne fargen er nærmere den originale pussen.

– Den mørkere, gule fargen var et resultat av kjemiske reaksjoner i den originale pussen. Da bygningene ble malt på 80-tallet trodde man at det var pigmenter i den opprinnelige pussen, men det er ikke tilfelle, forteller sivilingeniør i Weber, Camilla Sandem Dhelie.

Kalkmørtler er mer ømfintlige og må jobbes med på en annen måte for å få gode resultater. Blant annet er risikoen for fargeskille på veggen større.

– Det krever mer planlegging. Hele flater må tas samtidig og fullføres for å unngå at det blir skille. På universitetsbygningene er det gjort et usedvanlig godt håndverk og tatt i bruk mange gamle teknikker, sier Dhelie.

Lære på nytt

Det var ikke mulig å fremskynde prosessen ytterligere, da det ville gå på tvers av antikvariske prinsipper i forhold til rehabiliteringen.

– Mye av det vi har gjort på disse fasadene var ting vi måtte lære på nytt. Materialer og metoder er ikke brukt på denne måten på mange generasjoner, forteller Volkmer. Han og de andre utførende berømmer både Statsbygg og Universitetet i Oslo for å ville gjøre rehabiliteringen skikkelig.

– Det er veldig inspirerende å få jobbe med flinke folk og med oppdragsgivere som ønsker å gjøre ting skikkelig. Det er en tendens at det tenkes mer langsiktig ved rehabiliteringsprosjekter, sier murerne.

Viktig vedlikehold

Camilla Sandem Dhelie fra Weber mener universitetsbygningene har fått en veldig holdbar fasade. Dagens bymiljø bryter ned materialer raskere og fasaden vil derfor trenge fortløpende vedlikehold.

– Dette er en levende fasade som vil slites på en mer naturlig måte. Nå er det viktig at den vedlikeholdes kontinuerlig og repareres med samme mørtler og maling som er brukt. Får den riktig stell vil den holde seg pen og stå i mange år, understreker hun.

Stikkord: