Conpot

Tester fremtiden

I et mørkt rom på Scanias Forsknings- og Utviklingssenter blir fremtidens førermiljø utviklet. Utstyrt med en høyteknologisk simulator prøver ergonomiforskere i Södertälje å forstå – og forbedre – forholdene for sjåfører.

Kjøresimulatoren er basert på en plattform utviklet av det nasjonale svenske vei- og transportforskningsinstitutt, VTI. Denne ble skreddersydd til Scanias behov og har utviklet seg til et unikt verktøy. VTIs simulatorer benytter samme programvare, hvilket betyr at resultatet fra Scanias tester kan overføres til andre simulatorer hvor bevegelse og veiforhold så kan bygges inn.

Scanias simulator har vært på sin nåværende lokasjon siden 2008, og den tredje generasjonen ble lansert i oktober 2012.

Snart vil det simulerte førermiljøet oppdateres så det er enda mer identisk til det moderne førermiljøet det har bidratt til å skape.

Omgivelser farer forbi, men på en eller annen måte er det litt for grønt og perfekt. I lastebilhytta er både setet og rattet hvor de skal være, men utenom det er ting langt fra normalt. Det er ingen frontrute eller dører, og det overordnede inntrykket er at det er for mye rom rundt en. Likevel, når Anna Selmarker, ansvarlig for kjøretøyergonomi hos Scania, står på bremsen, lener alle i rommet seg litt fremover. Åpenbart er inntrykket mer realistisk enn vi alle har oppfattet.

“Kjøresimulatoren brukes av ergonomi­avdelingen for å skape et bedre førermiljø,” forklarer Selmarker. “Fokuset er primært på det mentale miljøet, men også, i noe mindre grad, det fysiske.”

Tett på virkeligheten

Vi befinner oss i Scanias Forsknings- og Utviklingssenter, høyt oppe i en av de mange bygningene hvor firmaets tekniske fremtid er under utvikling. Kjøresimulatoren er lokalisert i et mørkt rom og gir testførerne en opplevelse tett på å kjøre en virkelig lastebil, i hvert fall fra et visuelt perspektiv. Alt skjer på en stor skjerm som omkranser testføreren. Selv om ingen følelse overføres gjennom setet eller rattet er det en overbevisende opp­levelse. ­Selmarker forteller at majoriteten av test­førerne oppfører seg som om de kjører en virkelig lastebil. Når de blir bedt om å stoppe, bruker de blinklysene, slakker av og styrer mot kanten av den simulerte veibanen. Oppførselen stammer fra dypt nede i deres nervesystem.

“Vi kan simulere praktisk talt et hvert miljø eller situasjon, bortsett fra bevegelser og veiforhold,” utdyper Selmarker. “Vi studerer alt sjåfører må takle i hytta. Hvor lenge må de se vekk fra veien for å sette temperaturen på klimaanlegget? Hvordan reagerer sjåførene på varselsignaler, og hvordan påvirker det kjøringen videre? Dette er typen ting vi tester.”

Definerer “bedre”

Selmarker og kollegaene Robert Friberg og Matteo Manelli, utfører sammenlignings­tester av hva som fungerer best. Hvilke signaler og visuell stimulans er irriterende? Hvilke tiltrekker seg oppmerksomhet på en positiv måte? Burde teksten i displayene være hvit eller grønn? Bør varseltonen være lys eller mørk? Manelli tar ideene for hvordan førermiljøet kan modifiseres og programmerer disse inn i Flash. Testførerne prøver dem deretter ut i simulatoren. Alle resultat gir ergonomistene utfyllende kunnskap om sjåfører, deres behov og oppførsel.

“Vi ønsker å skape et bedre miljø for sjåførene, men først må vi få en oppfatning og forståelse for hva “bedre” betyr,” forklarer Selmaker. “Det er ikke alltid slik vi først trodde når vi igangsatte prosessen.”

“Det beste er at vi kan teste en virkelighet som ikke eksisterer, en som kan være flerfoldige år unna, og ikke en gang finnes i proto­type-form,” legger Selmarker til. “Vi tester ­fremtiden!”

Stikkord: